Samles til ett kirkelig fellesråd

Kommunesammenslåingen får også konsekvenser for kirken. To kirkelige fellesråd skal nå slå seg sammen til ett, men det lokale kirkekontoret i Lardal vil bestå.

 

Hver kommune har et kirkelig fellesråd. Når Lardal og Larvik slår seg sammen ved nyttår, vil de to fellesrådene også slå seg sammen. Innbyggerne kommer derimot ikke til å merke disse endringene.

– Hovedkontoret kommer til å ligge i Larvik, og de ulike kontorfellesskapene både i Larvik og Lardal vil opprettholdes, sier kirkevergen i Larvik, Hans Onarheim.

Det er allerede bestemt at det er Onarheim som blir kirkeverge i den nye kommunen. Kirkevergen i Lardal, Ove Berrefjord, har i dag en delt stilling som kirkeverge og diakon. Planen er at Berrefjord skal fortsette som diakon i full stilling etter sammenslåingen.

Sammenslåing: Hans Onarheim fortsetter som kirkeverge i nye Larvik kommune.

 

Utvider fellesrådet

Ved sammenslåingen vil tre representanter fra Lardal kirkelige fellesråd gå inn i Larvik kirkelige fellesråd. Onarheim ønsker å berolige de som er urolige for konsekvensene av sammenslåingen.

– Dette er ingen innsparingsprosess og ingen vil miste jobben. Den kirkelige aktiviteten i Lardal vil opprettholdes og som i dag vil det være en egen kirkelig stab lokalisert i Lardal, slår Onarheim fast.

Den nye kommunen vil totalt ha 17 kirker, hvorav 6 middelalderkirker, og 16 aktive gravplasser.

– Det er noen kulturforskjeller i de to kommunene. I Lardal har kanskje folk et tettere bånd til kirkene sine og støtter opp om dem. Det har også ført til at kirkebyggene er bedre vedlikeholdt. Dette er en konsekvens av prioriteringer, men også at store gaver er gitt fra private til bestemte formål i kirkene, sier Onarheim.

 

Fakta:

  • Kirkelig fellesråder et organ innen Den norske kirke, og finnes i alle norske kommuner.
  • Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder/gravplasser, kirkebygg og kontorer for kirkelige ansatte. Rådets daglige virksomhet ledes av kirkevergen.
  • Rådet er arbeidsgiver for flere av de ansatte i kirken: Gravplassansatte, kateketer og trosopplærere, kirketjenere, diakoner, kantorer/kirkemusikere og kontormedarbeidere.
  • Kirkelig fellesråd ble opprettet i 1997 da den kommunale forvaltningen av kirken lokalt innenfor personal, økonomistyring, byggdrift og gravplassforvaltning ble flyttet fra kommunen til dette nyopprettede forvaltningsorganet. (Ny kirkelov)
  • Kirkelig fellesråd oppfattes ofte som en del av kommuneforvaltningen, men er ikke en del av kommunens organisasjon ved at det etter utskillelsen er to separate rettssubjekter med hver sine folkevalgte organer.